Bygget som adelsgods

Det var i 1624 at Klaus Brokkenhuus lot bygge sitt adelsgods, Skagen Gaard. Siden den gang er stedet påbygget og utvidet en rekke ganger. Helt frem til 1971 ble det drevet gårdsbruk her. I 1907 blev gården kjøpt av Bodin Kommune, for først å bli benyttet som fattiggård og senere som gamlehjem. Fra 1971 og i et par tiår fremover fungerte Skagen Gaard som feriekoloni, inntil Alf-Eirik og Kristin Hansen fra Bodø kjøpte stedet i 1994. Det engang så staselige adelssetet var da preget av forfall og nærmest ribbet for alt av møbler og inventar. Hele to år tok det møysommelige restaureringsarbeidet, før de nye eierne igjen kunne åpne dørene til Skagen Gaard og ønske velkommen til en annerledes og spennende gjestegård.

 

Fra istid til nåtid

Man mener at der har levd folk i Saltstraumen i 10.000 år. Da de første steinaldermennesker kom til Saltstraumen var vannstanden ca. 80 meter høgere enn i dag. Man har funnet 9 boplasser på Tuv og Evjen, de er blant de eldste i Norge og er nesten 10.000 år gamle. Menneskene som holdt til her levde et liv man tror hadde mye til felles med eskimoene, og grunnen til at de slo seg ned ved Saltenfjorden, var nokså sikkert de meget rike forekomstene av fisk, sjøfugl, sel og hval. Landhevinga gikk saktere som årene gikk og ved jernalderens begynnelse var Saltenfjorden og Saltstraumen i store trekk som i dag.

 

Olav Tryggvason og Raud den Rame

I Snorres kongesaga hører vi om høvding Raud den Rame, som bodde ved Saltstraumen. “Raud var ein stor blotmann og ein ovkar til å trolle…” Å være høvding ved Saltstraumen innebar at man kontrollerte den trange passasjen. Hadde trolldomskreftene sammenheng med kontrollen over tidevandsstrømmen? Når straumen var utgående, trengtes ikke annet vakthold. Sagaen forteller at Rauds banemann Olav Trygvasson i dagevis ble hindret å seile inn fjorden: “…han var meint å fare inn fjorden og leite etter Raud; men det stod eit skremmelig styggevær og ein overhendig storm utetter fjorden.” [...] “Kongen kunne seile inn fjorden i en smal korridor - på begge sider sto sjørokket så tjukt at dei ikkje kunne sjå fjella for det. Og endelig kunne Olav løyse Raud fra djevelsmakta gjennom et rått drap.”